Ketsj til salgs

Ketsj

På en ketsj er seilene satt på to master. Foran sitter stormasten (som er mye lengre), bak sitter mesanmasten. Den viktigste forskjellen fra "den andre" tomastede yawl er at mesanmasten må stå innenfor vannlinjen, og at rormannen står bak mesanmasten.

Hva er en ketsj?

To master = dobbel lykke! De fleste som eier en ketsj, kan uten videre si seg enig i denne seilerfrasen med et salig smil om munnen. Fordelene med båter med to master er tross alt så åpenbare, spesielt for langturseilere, at man kan undre seg over at ketsj er en ganske utdøende båttype i dag. I alle fall er det sjelden man finner versjoner med ketsj-rigg i moderne produksjonsbåtbygging. De er imidlertid fortsatt svært ettertraktet som "globetrottere" på bruktbåtmarkedet.

Ketsjen har derfor to master: stormasten foran og mesanmasten bak. Som navnet antyder, er stormasten alltid betydelig høyere enn mesanmasten og bærer, som på andre båttyper, det største storseilet.
Det vanligste konstruksjonstrekket ved ketsjen er mesanmastens plassering: Den må (i motsetning til "den andre" tomastede båten, yawlen) rage innenfor vannlinjen. I tillegg er rormannen vanligvis plassert bak mesanmasten på en ketsj.

Hva er fordelene med en ketsj?

Noen grunner til at en ketsj egner seg spesielt godt til langturer:

• Seilplanen er mer funksjonelt inndelt på grunn av den andre masten. Stormasten er lavere sammenlignet med en enkeltmast med samme båtlengde, ettersom mesanmasten bærer tilsvarende seilareal. Dette gjør det enklere å redusere seilarealet i sterk vind. Det er ofte lettere å heise et seil helt enn å binde inn rev.
• En ketsj - spesielt klassikere med lang kjøl - regnes for å være spesielt kursstabile.
• I sterk vind seiles en ketsj best under fokk og mesanseil.
• To ulemper med en ketsj-rigg, som ikke er så viktige for langturseilere: 1. Ketsjen liker ikke å seile på bidevind fordi storseilet (som regel) gjør at mesanseilet ligger i medvind. 2. I medvind dekker mesanseilet deler av storseilet.

Ketsjen kan kjøpes i forskjellige båtlengder, og det finnes knapt noen grense "oppover".