Alle kjenner Riva. Men den norditalienske motorbåtstilen fra innsjøene har også frembrakt andre navn som, i hvert fall i Sør-Europa, ikke er mindre berømte. Ett av dem er Colombo: Siden 1956 har det blitt bygget elegante runabouts og daycruisere ved Comosjøen, der mahogni, glassfiber og italiensk design har inngått en bemerkelsesverdig varig forbindelse.
Les videreColombo motorbåter
Mahogni møter glassfiber – italienske runabouts fra Comosjøen
Aktuelle tilbud
Vis alleBåtkatalog
Nye aktuelle båter fra Colombo
Aktuelle nye båter i båtkatalogenDe mest populære båtmodellene fra Colombo
Colombo
Innhold
Riva kjenner alle til. Men den nordlige italienske innsjø-stilen innen motorbåter har også frembrakt andre navn som, i hvert fall i Sør-Europa, ikke er mindre berømte. Ett av dem er Colombo: Siden 1956 har det blitt bygget elegante runabouts og daycruisere ved Comosjøen, der mahogni, glassfiber og italiensk design har inngått en bemerkelsesverdig varig forbindelse.
Comosjøen frembrakte forbausende mange motorbåtbyggere. Cranchi, Abbate, Molinari – og altså Colombo. Kanskje skyldtes det de velstående villaeierne, kanskje de korte avstandene mellom verftene. Uansett utviklet det seg rundt Lario en egen kultur for raske, elegante motorbåter. Colombo har vært en del av den siden 1950-tallet, og har funnet en stil som verken er en historisk Riva-kopi eller en moderne daycruiser i plast.
Navnet Colombo kan forresten skape forvirring ved Comosjøen: Flere innbyrdes uavhengige båtverft og båtbyggere bærer eller har båret det. Her handler det om Cantiere Colombo, grunnlagt i 1956 av Giacomo Colombo, som med sine runabouts og daycruisere ble det internasjonalt mest kjente motorbåtmerket med dette navnet. Det må ikke forveksles med for eksempel verftet Colombo Leopoldo, grunnlagt allerede i 1943, som den dag i dag først og fremst vier seg til bygging og restaurering av klassiske trebåter.
Fra lærling til eget verft
Giacomo Colombo kom tidlig inn i båtbyggingen. Som gutt lærte han arbeidet med tre å kjenne, senere jobbet han først hos Cranchi og deretter hos Guido Abbate. I 1956 bygde Giacomo Colombo sammen med venner en motorbåt for offentlig persontransport. Snart fulgte de første oppdragene fra feriegjester ved Comosjøen. Colombo registrerte seg hos handelskammeret i Como og grunnla sitt eget verft. Først ble det bygget motorbåter og robåter i tre. I 1962 begynte Colombo dessuten å samarbeide med Riva; i 1968 åpnet han et Riva-serviceverksted i Menaggio, som Cantiere Colombo utviklet seg videre fra.
Da plast plutselig ble moderne
Rundt 1970 begynte Colombo å arbeide med glassfiber. Verftet tok dermed likevel ikke helt avskjed med treet. Nettopp kombinasjonen av begge materialene ble senere et varemerke. Det har en praktisk bieffekt: De strukturelle fordelene og det lavere vedlikeholdsbehovet til glassfiber lot seg forene med det klassiske uttrykket som rett og slett passer utmerket til Comosjøen. Slik oppsto det gjennom årene en egen Colombo-stil: klassiske runabout-trekk, men uten tvangen til å få hver detalj til å se ut som i 1960.
Super Indios: et navn som består
Super Indios-familien er spesielt langlivet. Eldre Super Indios er i dag blant merkets mest karakteristiske brukte båter; samtidig fører Colombo navnet videre i dagens modellprogram. Dagens 25 Super Indios viderefører den klassiske linjen, og i tillegg finnes det til og med en elektrisk 25 Super Indios E. Med 32 Super Indios vokser konseptet til rundt ti meter, og den tilbys blant annet som tender og i ulike klassiske utførelser.
Bellagio: innsjøen ligger allerede i navnet
Bellagio-serien fremstår mer moderne. Allerede navnet viser til stedet ved Comosjøen der merkets historie har sitt utspring. Dagens modellprogram strekker seg fra 26 Bellagio via 30 til 40 Bellagio. På 26 Bellagio samarbeidet Colombo med det italienske designstudioet Nuvolari Lenard. Resultatet kombinerer klassiske detaljer – for eksempel mahogni ved styrekonsollen – med et betydelig mer moderne formspråk og sportslige kjøreegenskaper. Bellagio-modellene viser dermed den andre siden av merket: mindre nostalgisk Runabout, mer moderne daycruiser, uten å kaste opphavet helt over bord.
2007: Colombo blir en del av Sarnico Group
Verftets økonomiske selvstendighet tok slutt i 2007, da Cantieri di Sarnico overtok verftet Colombo. Giacomo Colombo ble i første omgang værende i selskapet for å sikre kontinuitet i stil og produksjonskvalitet. Colombo ble deretter integrert i Sarnico Group sammen med Cantieri di Sarnico og andre selskaper. Merkene ble posisjonert ulikt: Sarnico konsentrerte seg i større grad om større sportsyachter, Colombo om eksklusive Runabouts og daycruisere.
Ikke alltid større
Det er interessant hva Colombo IKKE har gjort. Mens mange motorbåtverft skjøv modellutvalget stadig lenger oppover, holdt Colombo seg i hovedsak til forholdsvis kompakte båter. Dagens modellprogram strekker seg fra rundt 25 til 40 fot og omfatter ved siden av Super Indios og Bellagio også modeller som 33 Sogno. Colombo selger dermed ikke flest mulig kubikkmeter med boareal, men en markant båttype: rask, åpen, elegant og laget for dagsturer eller korte opphold.
Kjøpe brukt Colombo
På bruktmarkedet spenner utvalget fra eldre klassikere til moderne Bellagio-modeller. Særlig ved Super Indios, Romance og andre eldre Colombo lønner det seg å se nøye på treelementene. Velholdt mahogni kan utgjøre en vesentlig del av sjarmen – vanskjøttet mahogni betyr tilsvarende mye arbeid.

